Dit du følger meg | dikt

Kirsti Hole
Dit du følger meg | dikt

«ei blanding av djerv sjølutlevering og trusvedkjenning […] Eg skriv om ei bok som gjer sterkt inntrykk på meg.»
Knut Ødegård, Vårt Land

Innkjøpt av Norsk Kulturråd

Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift». Tross omtale som ytterst få debutanter er forunt, skulle nær et helt liv – og den smertefulle erfaringen fra å leve et år i dødens forgård – få passere, før hun diktet igjen.

• Bokinfo
• Detaljer
• Anmeldelser
• Om forfatteren

• «Dit du følger meg» beretter om livsomveltende erfaringer når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd. Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver inn i hverdagen, som troshandlinger uten forventning eller betingelse om et erfart gudsnærvær.

  Med poetisk kraft og språklig styrke formidles virkelighetspoesi med dypt alvor og intens livsvilje.
  Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen, og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester seg hos leseren.

  Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

• • Utgivelsesdato: 12.03.2021

  • ISBN 978-82-92922-71-2

  • Språk: Bokmål

  • Innbinding: Innbundet (Vil også bli utgitt som e-bok til salgs i bokhandel.

  • Sidetall: 80

• «ei blanding av djerv sjølutlevering og trusvedkjenning […] Eg skriv om ei bok som gjer sterkt inntrykk på meg.»
  Knut Ødegård, Vårt Land

  «Det er ei både lyrisk og innhaldsmessig godt gjennomarbeidd diktsamling, som eg trur kan vera til hjelp og glede for mange, særleg i møte eigen og andre sin sjukdom.«
  Johannes Kleppa, Dagen

  «Rørende og sterk diktsamling fra et år i dødens forgård. Kirsti Holes nye bok tar med leseren på en reise gjennom kreftbehandling. På tross av det depressive bakteppet, er dette en diktsamling som er smekkfull av kjærlighet og vakre betraktninger. Omslaget er preget av den britiske poeten William Blakes maleri Jairus’ datter. Den kjente bibelhistorien forteller oss at synagogeforstanderens datter ble vekket til live av Jesus, og i flere av Holes dikt males bibelske motiver frem og tvinnes inn i hennes egen situasjon. Moses, korset, oppstandelsen, PET-scan, cellegiftkapsler, bønn og plommer fra hagen er alle en del av denne særs velformede miksturen av følelser og erfaringer. Dit du følger meg er ulidelig vakker og Guds-nær.»
  Dan Christian Kristoffersen, Krigsropet

  Anki Gerhardsen, teaterkritiker og journalist (på FB):
  «Kirsti Hole, min kusine og bestevenn gjennom hele oppveksten, var også mitt litterære forbilde. Hennes tidlige, poetiske formsans smittet over på meg, og jeg leste og lærte, hermet tidvis, og lot meg uansett inspirere. 17 år gammel debuterte hun på Gyldendal forlag med diktsamlingen «Døgnskrift», og ble tatt i mot med ovasjoner av kritikerne. – Er dette den fødte dikter, spurte Morgenbladets anmelder, Jan Jakob Tønseth. Men Kirsti skrev ikke flere samlinger. Hun forsvant fra scenen like brått som hun ankom, og først nå, etter å ha gjennomlevd en kreftsykdom som like gjerne kunne ha gått galt, skriver hun på nytt. Dette er en diktsamling som både handler om sykdom og overlevelse, om mennesker og smerte og kjærlighet, men også om en dyp gudstro. Det er så uvant. Å lese norsk litteratur der en kristen gud står så sentralt. Kirsti; jeg er så uendelig glad for at du ikke ble borte. Gratulerer med denne samlingen, som jeg har grått og smilt av.»

• Kirsti Hole, født 1967 i Båtsfjord, debuterte i 1985 med diktsamlingen Døgnskrift på Gyldendal forlag. Hun var også representert med et knippe dikt i Cappelens antologi Signaler 86 (red. Lars Saabye Christensen)

  Kirsti Hole er utdannet sykepleier og diakon. Hun er i dag diakon i Modum menighet og bosatt i Krødsherad.

Alles øyne venter på deg | Sal 145,15

Alles øyne venter på deg,

Gud,

og du gir dem mat i rett tid.

En dag kommer rett tid

til meg også

Jeg løfter vingene litt,

helt utrent,

dumper utfor kanten

og lander i den mektige hånda di

Jeg åpner nebbet

og du legger noe i det

plutselig er det ikke så vanskelig

å svelge lenger

Påskeaften skriver de meg ut,

jeg forlater rommet og sporene av hud

Jeg har skiftet ham

mens jeg har vært der. Stakkars hun som vasker